Historier fra familier vi støtter
Alenemor, 3 gutter, tvillinger 10 måneder, og 2 år
«Det hadde betydd veldig mye å få hjelp til barnehagestart. Tvillingene starter i barnehagen nå i august, og fordi jeg går på sosialhjelp er realiteten at jeg faktisk ikke har hatt råd til å kjøpe noe til dem. Jeg er stresset fordi jeg vet at barnehagestarten er rett rundt hjørnet.
Det er ikke alltid lett å være alenemor til tre små barn. Far er helt ute av bildet. Han flyttet til utlandet og bidrar dessverre ikke med noe. På grunn av vanskelige forhold, har jeg ikke annet nettverk rundt meg heller. Jeg er i svangerskapspermisjon med tvillingene frem til august. Siden svangerskapene var så tett på hverandre, fikk jeg ikke muligheten til å opparbeide meg foreldrepenger. Det er vanskelig når pengene akkurat strekker til det aller mest nødvendige.»
Alenemor, gutt 9 år
«Sommerferien er tung nok i seg selv. Vi reiser ikke bort og aktiviteter koster det også. Men vi skaper våre egne små øyeblikk, hvor vi skriver opp enkle aktiviteter vi kan gjøre på en liten lapp, legger det i en bolle og trekker en lapp hver dag. Det kan være alt fra å blåse såpebobler i parken, ta buss til byen eller dra på kino om vi er heldige. Heldigvis har dette fungert fint for oss. Barnet mitt forventer ikke mye. Men så kommer skolestart brått.
Det er krevende å kjøpe inn alt. Utstyr til første dag på skolen, klær, nye innesko, utesko, nye regnklær. Så kommer høsten og man må få tak i varmere klær og sko. For barn, ja de vokser så utrolig fort! For oss gjør det ingenting om det er brukt eller nytt. Men utfordringen er for eksempel at brukte sko er sjeldent å få tak i.
Jeg er aleneforsørger, og har dessverre ikke så god kontakt med barnefar så vi mottar minstesats på barnebidrag fra NAV innkreving. Jeg er syk, og er avhengig av både bostøtte og supplerende sosialhjelp for å klare oss. Jeg skulle alt i verden ønske at jeg var frisk nok til å stå i vanlig jobb og ha en normal hverdag. Men slik er det ikke for meg.
I lengden er det slitsomt å be om hjelp, jeg føler meg mindre verdig. Men det er også rørende å se gleden andre får av å hjelpe. Jeg har fått hente mat hos en lokal hjelpeorganisasjon en gang i uken, og noen ganger får jeg litt ekstra hjelp til jul og påske.
Til tross for at det kan føles sjenerende for et voksent menneske å motta hjelp, så hjelper tanken på at hverdagen til barnet mitt blir normalisert, veldig mye.»
Far og mor, jente 1 år og 3 år
«Å få støtte til barnehagestarten gir meg verdighet og gjør det mulig for barna mine å møte opp på lik linje med andre, uten å føle seg utenfor eller annerledes. Det handler ikke alltid om de praktiske tingene, men om trygghet, inkludering og muligheten til å gi barna en god start.
Det er en tid som for mange handler om forventning og glede, men for oss er det preget av bekymring for om vi får råd til det mest nødvendige. Nye klær, sko, sekk og utstyr er ikke bare småting, det er utgifter som fort blir uoverkommelige når økonomien allerede er stram.
Resten av året er også svært krevende, men det er ved slike viktige hendelser at det kjennes ekstra sårt.»